Kolsås leir ligger i Rødskiferveien.
NATO, North Atlantic Treaty Organisation, ble etablert i 1949.
I 1951 ble hovedkvarteret for Allied Forces North Europe, NATOs nordkommando, etablert, og det ble bestemt at hovedkvarteret skulle ligge i Norge. Allied Forces North Europe inngikk som en del av Europakommandoen med ansvar for Norge, Danmark og Tyskland ned til Elben/Hamburg. Organisasjonen fikk ansvaret for å planlegge for krig og lede krigen i disse områdene om den skulle komme. Dette var ingen enkel sak for norske myndigheter.
I 1952 kjøpte NATO ca. 150 mål av Kolsbergmarka fra Kolsberg, og byggingen av Kolsås leir startet. I 1954 ble leiren tatt i bruk av NATOs nordkommando, som siden 1951 hadde holdt til i Oslo.
Leiren består av store anlegg både ute i dagen og inne i fjellet under Kolsåstoppen. I fjellanlegget er personell og utstyr til en viss grad beskyttet mot atomangrep. Detaljer om dette anlegget var, og er fortsatt, hemmelige.
Fra starten var det, ifølge Budstikka, ca. 650 personer i leiren. I 1958 var det totalt 800 ansatte. Det var da 70% briter og amerikanere, 17% dansker og 14% nordmenn. Etter hvert ble Tyskland, Nederland og Canada representert. Senere økte andelen dansker og nordmenn. Det fortelles at noen av de utenlandske militære mannskapene fikk "ødemarkstillegg" når de oppholdt seg i Norge. Menige og befal bodde for det meste på Kolsåsanlegget. Offiserene, med sine familier, leide ofte eneboliger, rekkehus og større leiligheter andre steder i Bærum.
Ca. 50 Norske vernepliktige ble beordret til vakttjeneste, kontortjeneste og som sjåfører på Kolsås.
NATO satte på mange måter sitt preg på lokalområdet. Bjørn Frodahl har skrevet en artikkel om det "fotavtrykket" NATO satte. Se referanse nedenfor. Her skriver han blant annet om kjøpesterke amerikaner som sørget for god omsetning i norske butikker, om norske piker som falt for utenlandske soldater, om nordmenn som lærte å spille baseball og om hvordan NATO forsøkte å informere lokalbefolkningen om sin virksomhet.
Frodahl forteller også om forfatteren Jens Bjørneboe og filosofen Arne Næss som skulle gå til Næss sin hytte inne på Kolsås. De møttes på Kolsås stasjon og oppdaget at de hadde glemt drikkevarer. Ideen om å bunkre på NATO-anlegget ble raskt lansert, og iført sine turklær marsjerte de opp til hovedporten. Ved hjelp av kommandospråk og refselser av vaktsoldatenes påkledning, passerte de greit gjennom hele tre sikkerhetssjekker. Så ble de stanset av en høyere offiser som ikke var samarbeidsvillig, og håpet om drikkevarer måtte glemmes.
I 1994 ble nordkommandoen flyttet til Jåttå ved Stavanger, og Akershus kommandantskap overtok Kolsås leir. Samme år ble et nytt velferdsbygg og ny kantine tatt i bruk.
Akershus kommandantskap er en fellesinstitusjon i Forsvaret, underlagt Forsvarets kommandantskap som igjen er underlagt Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon.
På Kolsås lå det i 2019 flere av avdelingene til Forsvaret:
Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarsmateriell, Cyberforsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarsbygg og Oslo garnisonsforvaltning.
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet med 130 årsverk har holdt til i Kolsås leir siden 2003. Dette er fagmyndigheten som blant annet skal koordinere forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollere sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven.
Kolsås leir har et godt velferdstilbud, deriblant et av de største idrettsanleggene som finnes i norske militærleirer.
Øverland, Sverre. (2015). NATO i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55
Frodahl, Bjørn. (2015). NATO, hvilke fotavtrykk satte de i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55
Budstikka 4. april 2019
Kolsås leir
S